Årsmøte og dagsseminar

Sekularisering: muligheter og utfordringer

St. Sunniva skole
lørdag 13. november 2004
kl. 1200 -1900
Akersveien 4
0177 Oslo


Program

1030-1230 Årsmøte i ‘Også vi er kirken’

1230-1330 Lunsj

1330-1400
pater Rory Mulligan:
‘Den misforståtte frykten for sekularisering’

1430-1500
msgr. Torbjørn Olsen:
‘Sekulær stat og lovgiving?’

1530-1600
psykiater Mette Nygård
‘Gamle og nye fromhetsformer i en sekulær tid’

1630-1700
barnevernspedagog Hanneke Bruce
‘Familien i en sekulær tid’

1800 Messe


Arrangør: Også vi er Kirken—Norge.
Påmelding innen 30. oktober til: Også vi er Kirken-Norge, /Aasmund Vik, Falsensgt. 27 B, 0556 Oslo, eller via e-post til vierkirke@yahoo.no.
Deltakeravgift (inklusiservering): 150 kroner for medlemmer, 200 for ikke-medlemmer. Honnør/student. 100 kroner for medlemmer og 150 for ikke-medlemmer. Betales ved ankomst. Seminaret er åpent for alle.

 

MER OM TEMAET:

SEKULARISERING OG KRISTENT LIV

Frem til renessansen var Europa preget av en kristen enhetskultur og ogå senere fortsatte Kirken å prege både samfunnsutvikling og bevissthetsliv i betydelig grad. For den enkelte betød det at man ikke behøvde å ta stilling til om man skulle tro eller ikke; tro var noe normalt og selvsagt. Først i løpet av de siste hundre årene har kirken mistet dette taket på samfunnet. I dag er det selvsagt at staten og det offentlige rom fungerer på sekulære premisser. Alle som vil må hjertens gjerne ha en tro, men tro er en privatsak. Dette har betydelige konsekvenser for hvordan vi lever våre liv som troende.
Høstens seminar vil være viet fenomenet sekularisering. Er det kun et onde, eller kan det tenkes at det også innebærer nye muligheter og utfordrinnger. Kan vi si at i en sekularisert verden er i hvert fall faren for lunken vanekristendom mindre enn før? Og hvor omseggripende er egentlig sekulariseringen? Man snakker også om en ny oppblomstring av tro og religiøsitet i vår tid. Gamle fromhetsformer hentes frem igjen, ofte i nye utgaver.
Kan man si at staten og samfunnet i dagens Norge virkelig er sekularisert når vi fortsatt har en statskirke? Eller kan vi i en viss forstand si at sekulariseringen i Norge ikke er gått langt nok, ved at båndet mellom staten og én bestemt konfesjon fortsatt står ved lag?
Man snakker ofte om de problemene som innvandrerungdom opplever i det norske samfunn når de slites mellom ‘to kulturer’: den etniske i familien og den ‘fellesnorske’ i storsamfunnet. Men slites ikke også ungdommer fra katolske hjem mellom to kulturer, basert på religion hjemme og sekulær ungdomskultur ute?
Dette er noen av de spørsmålene vi vil ta opp på høstens seminar.

 





































 

 

Sist endret 08.07.2006