Det var Baby som tok initiativet til å starte Også vi er Kirken – Norge. Den alle steds nærværende og alltid engasjerte journalisten hadde på sine mange reiser i utlandet blitt kjent med reformbevegelser i Østerrike og Tyskland. Særlig i Østerrike hadde det på 90-tallet vært kriser og masseutmeldelser av kirken på grunn av sexskandaler og det som mange opplevde som en konservativ dreining i kirkens liv.

2, 5 millioner mennesker underskrev et opprop om fornyet tilslutning til Det annet vatikankonsil. Ut av denne aksjonen vokste bevegelsen Wir Sind Kirche først i Østerrike og Tyskland og senere i mer enn 20 land. Både legfolk, ordensfolk og prester sluttet seg til. Etter hvert ble det dannet et internasjonalt nettverk hvor de selvstendige nasjonale bevegelsene og organisasjonene kunne møtes og samtale om felles utfordringer.

(fortsett under til venstre)

I denne situasjonen var det at Baby så for seg at vi også i Norge trengte en bevegelse som Wir Sind Kirche. Da dukket det opp en til som tenkte i samme baner. Baby forteller:

”Fra England fikk jeg høre om at en Aasmund Vik hadde kontaktet dem om saken. Jeg kjente ikke ham så godt, men tok kontakt med ham. Og slik startet vel det hele - vi satt i ganske mange uker oppe i kafeteriaen på Nationaltheatret og diskuterte opplegget. Jeg var ganske streng på hva vårt forehavende skulle ende opp med, og stort sett var nok Aasmund enig. For det første: vi skulle få med oss erfarne i det kirkelige arbeid som hadde tillit i sine menigheter - og som var fortrolig med kirkelige instanser osv... Vi arbeidet i flere måneder - det var nok jeg som satt ved roret - men Aasmund var grei å ha med som "makker". Vi klarte å komme frem til resultater vi begge kunne stå ved… vi skolerte oss selv via lederne som stiftet det hele i Østerrike og Tyskland, og vi valgte dem vi sånn litt etter litt fikk med oss blant de solide trosfellene, med omhu. … Jeg husker ikke hvor mange måneder vi holdt på - bl.a. tok det jo sin tid å finne den rette formålsparagrafen osv. … Jeg er overbevist om at Aasmund og jeg klarte brasene - vi fikk startet opp på en briljant måte og med flotte støttepersoner. Alt dette er historie nå.”

Baby fulgte med i det som skjedde. Og hun visste at også i Norge var mange katolske kristne skuffet og bedrøvet over at kirken mer og mer syntes å snu ryggen til mye av det gode som Det annet vatikankonsil hadde ført til. Mange snakket om å forlate kirken.

I dag er vi mange som er Baby dypt takknemlig for at hun sammen med Aasmund og flere likesinnede fikk arbeidet fram OVEK. Flere av dem som ble med, har uttrykt at det reddet deres liv i kirken. Vi er også glade for at hun insisterte på at bevegelsen skulle hete Også vi er kirken. Det lille Også er viktig!

Baby har vært aktiv på så mange plan i kirken, ikke minst på det økumeniske området. Og hun har vært en flittig bidragsyter til det gode gamle tidsskriftet St. Olav hvor hun blant annet leverte solide bokanmeldelser. I alt hun har gjort har hun vært fylt av engasjement, glede og sterke meninger. Vi kan ikke nevne alle de områdene hvor hun har bidratt. Vi nøyer oss med å takke for hennes innsats i OVEK og ønsker henne til lykke med 85 innholdsrike år! Gratulerer! Og Guds velsignelse!